Prester og klerker bærer masker og uhyrlige forkledninger ved gudstjenesten. Kledd som kvinner, fjasefanter og sangere danser de i koret og synger slibrige sanger [ …]. De spiller terning og brenner røkelse med stinkende røk fra gamle skosåler. Uten å rødme over sin egen skammelighet løper og hopper de i kirken. Til slutt kjører de rundt i byen og til teatrene i lurvete vogner og kjerrer og får med usømmelige geberder og uanstendige og ukyske vers vennene sine og tilskuerne til å le av sine skjendige forestillinger.