Dersom Håvard Syvertsen er representativ for ja-sida, står det dårleg til blant EU-entusiastane her til lands. I innlegget sitt i Klassekampen 3. januar kritiserer han SV og meg for å vera mot norsk EU-medlemskap, eit standpunkt eg gjerne forsvarer. Men i staden for saklege argument kjem han mest med karakteristikkar og lettvinte retoriske grep: Fordi EU faktisk eksisterer, må vel alle vera for? Og fordi det danske SF er for EU, burde vel det norske SV også vera det?