Prisen du betaler for å få strøm, økte med over 20 prosent i fjor. Flere store nettselskaper varsler nye prishopp for nettleia i 2024.
Mat, renter og kommunale avgifter var ikke det eneste som ble dyrere i fjor. Tall fra Reguleringsmyndighet for energi (RME) i NVE viser at nettleia, prisen du betaler for å bruke strømnettet, gjorde et byks i fjor.
Nasjonalt har nettleia en middels stor husholdning betaler per kilowattime (kWt), i snitt økt fra 46,4 øre til 56,16 øre i 2023, ifølge RME.
– Det tilsvarer en økning på 21 prosent, sier Bjørnar Araberg Fladen, seniorrådgiver i RME.
Som en tommelfingerregel kan man ta utgangspunkt i at en middels husholdning har et forbruk på cirka 20.000 kWt i året. Økningen betyr dermed rundt 2000 kroner ekstra utgifter i året. Nettleia er ikke en del av strømstøtteordningen, så det ingen hjelp å få fra staten.
Nettleia varierer noe mellom de ulike nettselskapene, men tallene stemmer godt med en undersøkelse gjort av bransjeavisa Europower. De fant at alle de største nettselskapene hadde økt nettleia med i snitt 20 prosent. Unntaket er Norgesnett, som leverer strøm i Follo og Fredrikstad-området.
Prishoppet i fjor var bare begynnelsen. Flere av de største nettselskapene varslet i desember om store prisøkninger i 2024. Her er noen eksempler:
Elvia, landets største nettselskap som leverer til nær en million kunder i Oslo og på østlandet, har ikke sendt noe varsel om økning. Kommunikasjonssjef Morten Schay opplyser likevel at det er sannsynlig med økning i løpet av året.
Kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Tensio skulle ønske de ikke var nødt til å sette opp nettleia i en tid hvor mange har det tøft økonomisk. Han understreker at hele økningen går til å dekke økte utgifter.
– Det er flere årsaker som driver veksten i nettleia. Økte investeringer i nettet, høye renter, generell prisstigning og økt statlig forbruksavgift. Den viktigste enkeltfaktoren er likevel at Statnett avvikler nulltariff for bruk av sentralnettet. Det står for nesten 60 prosent av økningen, sier Eidem.
Statnett, som er nasjonalt ansvarlig for strømnettet, satte i 2022 tariffen strømkundene måtte betale til staten, til null. Det var fordi ekstremt høye strømpriser ga dem enorme flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter er ekstra inntekter Statnett får når kraft overføres mellom områder med ulike kraftpriser. Inntektene skal gå til investeringer, vedlikehold av nett og lavere avgifter for strømkundene.
«Det er flere årsaker som driver veksten i nettleia.»
— Bengt Eidem, Tensio
I 2024 tror Statnett nivået på flaskehalsinntektene blir mindre, og selskapet gjeninnfører derfor avgift på bruk av sentralnettet. Regningen sendes til folk flest i form av økt nettleie, fordi strømnettet driftes etter selvkostprinsippet. Det betyr at strømkundene må betale for de økte utgiftene.
Gunnar Løvås, konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett, forsvarer at de avvikler nulltariffen.
– Nulltariffen har vært et ekstraordinært tiltak i en periode med svært høye kraftpriser. Når flaskehalsinntektene blir vesentlig lavere må vi tilbake til normalen. Vi setter den likevel lavere enn den var før 2022, sier Løvås.
– Nettselskaper gir dere skylda for at nettleia skyter i været i 2024?
– Det er en litt urettferdig forklaring. Vår nettleie er lavere enn mormalt. Underliggende årsak er økte renteutgifter, økte tapskostnader, og investeringer i nett både hos Statnett og andre nettselskaper. Vi er avhengig av å dekke kostnadene våre og regelverket sier at det må dekkes av strømkundene.
– Kunne økningen vært unngått?
– Nei. Vi har forståelse for at det er krevende økonomiske tider for mange, men det kan vi dessverre ikke gjøre noe med. Våre inntekter er strengt regulert, det er ikke sånn at økt nettleie tas ut i økt profitt, vi får bare dekket våre merkostnader, sier Løvås i Statnett.
