Et av prinsippene for klart og godt språk er å unngå faguttrykk når man kan. Men når er fagspråk nyttig og når er det jåleri? Uttalemåter som gjerne kalles slurv på folkemunne, har fått språkvitenskapelige navn som assimilasjon (for eksempel at tannbørste får uttalen tambørste eller at tannkrem uttales tangkrem) oghaplologi (for eksempel at leppepomade uttales leppomade). Hva er egentlig forskjellen på slurv og assimilasjon?