Jeg leste med stor interesse hva både Yonatan Shapira og Robert Sørensen hadde å si i Klassekampen 29. desember. Begge er jøder som bor i Norge. Shapira kritiserer rabbineren i Det Mosaiske Trossamfund for uttalelsen om at de fleste jøder i Norge er sionister. Shapira sier at han ikke vil at folk skal tro at han støtter Israels folkemord fordi han er jøde og fra Israel. Sørensen på sin side, mener at også norske jøder bør stille seg bak kravet om å stoppe volden nå. «Kritikk av Israels grusomheter er ikke antisemittisme», skriver han.
Internasjonalen, ikke nasjonalen
I en verden preget av konflikter og nød er det viktig at fagbevegelsen står i front når det gjelder solidaritet og humanitær hjelp. Fellesforbundet har nylig bevilget 1,5 millioner kroner til Norsk Folkehjelp sitt arbeid på Gaza. Dette er et steg i riktig retning, men vi kan og bør gjøre mer. I konflikten mellom Palestina og Israel lider sivilbefolkningen mest. Fellesforbundets bidrag til Norsk Folkehjelp viser at vi ser nødvendigheten av å støtte de som lider under konflikten. Å anerkjenne Palestina som en selvstendig stat og oppfordre til internasjonal boikott av varer produsert på okkupert palestinsk område, er også viktige skritt. Men vi må ikke glemme behovet for humanitær hjelp til det palestinske folket. Økonomisk støtte fra fagbevegelsen kan bidra til å lindre lidelsene til de som rammes hardest av konflikten.