Regjeringspartiene og SV kom i mål med forhandlingene om 2024-budsjettet i tolvte time, bare ett døgn før finansdebatten i Stortinget.

Én av årsakene til det var at forhandlingene kom seinere i gang enn vanlig.

Og bakgrunnen for forsinkelsen er en mindre kjent del av samlivet mellom Ap/Sp-regjeringen og SV.

– Det er egentlig en struktur som er ny i norsk politikk, som ikke har vært der før. Og som jeg tipper kommer til å bli der for bestandig, så lenge det er mindretallsregjeringer, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Kom ikke i havn i tide

Han snakker om hvordan SV forsøker å holde regjeringen i ørene. Målet er å sikre at alt partiene blir enige om, faktisk gjennomføres.

Budsjettforhandlingene mellom partene munner nemlig ut i to ulike deler: ett dokument som lister opp milliardene SV får lagt til eller flyttet rundt i det opprinnelige budsjettforslaget, og ett dokument som lister opp en rekke andre politiske gjennomslag for SV – omtalt som verbaler og merknader.

Hvert år gjøres det opp regnskap: Har regjeringen gjennomført alt den ble ­pålagt i forrige forhandlingsrunde? Hvis ikke kan ikke budsjettforhandlingene starte. Og det var det som skjedde i år.

– For oss er det veldig viktig at sånne vedtak ikke bare skal henge og dingle og bli utsatt igjen og igjen, sier Fylkesnes, og fortsetter:

– Først når vi er enige om hvorvidt alt er tilfredsstillende fulgt opp, er det et klarsignal om å gå videre til forhandlinger. At budsjettforhandlinger startet opp litt seint i år, er fordi vi faktisk ikke kom i havn med det arbeidet i tide.

KrF, Venstre og Vänstern

– Det har vært trøbbel, og det har vært skurr. Ting har ikke blitt gjort, og kontakten har vært uklar. Fra regjeringen sin side trengte vi noe eller noen som eide avtalene oss imellom og fulgte det opp, sier Fylkesnes.

Hos SV er det laget en såkalt forhandlingsenhet, der Fylkesnes er sentral i tillegg til flere av SVs rådgivere. I motsatt ende sitter statssekretær Wegard Harsvik (Ap) ved Statsministerens kontor.

– Etter at vi har inngått avtaler med stortingspartiene, så er det regjeringens ansvar å følge opp. Derfor har vi direkte dialog med SMK om framdrift, og om det viser seg vanskelig å holde framdrifta, så må det rapporteres om umiddelbart, sier SV-nestlederen og legger til:

– Hvis de ikke klarer å gjøre det, så må man finne kompenserende tiltak.

Det betyr et gjennomslag med om lag lik politisk vekt.

Ordningen kommer til syne i årets budsjettforlik mellom partene. Nytt av året i budsjettdokumentene er noen avsnitt som regulerer hvordan regjeringen skal rapportere til SV om gjennomføringen av alle avtalepunkter fra forhandlingene.

Utmeisling av ordningen startet allerede da SV forlot regjeringssamtalene høsten 2021 og forberedte seg på et stortingsliv som budsjettpartner.

Inspirasjon til en formalisert ordning ble ifølge Fylkesnes hentet fra KrF og Venstres trøbbel med å få gjennomført sine saker med Høyre/Frp-regjeringen, og etter idé fra det svenske Vänsterpartiet.

En kvart her, en kvart der

– Det var i Sverige vi fant løsningen, sier Fylkesnes.

«Det var i ­Sverige vi fant løsningen.»

— Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder i SV

Vänsterpartiet organiserte sitt forhold til den sosialdemokratiske regjeringen som satt forut for dagens svenske regjering, gjennom en sentralisert forhandlingsenhet som tok seg av forhandlinger på alle politikkfelt.

SV har skrudd til sin forhandlingsenhet på en litt annen måte og lar forhandlingene skje på fraksjons­nivået – altså helsefeltet for seg, justisfeltet for seg, og så videre – med forhandlings­enheten som en koordineringsfunksjon.

– Forhandlingene skal være koordinert med forhandlingsenheten, som også skal ha oversikt om hva som skjer på andre områder for å se om det er noen steder vi kan koordinere innsatsen, sier Fylkesnes, som forklarer målet slik:

– I stedet for å få en kvart seier her og en kvart seier der, så får vi en full seier på områdene vi prioriterer.

Hundrevis av saker

Det er ikke bare milliarder SV får gjennomslag for i budsjettforhandlingene – partene blir også enige om mange titalls såkalte verbaler.

Det er saker som SV, gjennom såkalte anmodningsforslag fra Stortinget, pålegger regjeringen å gjennomføre.

Det handler om alt fra å fremme forskrifter og innføre nye regler, til å sette ned utvalg, gjennomføre utredninger og forplikte seg til framtidig styrking av budsjettposter. Gjennom tre runder med budsjettforhandlinger har partene blitt enige om flere enn 150 slike saker i budsjettforlikene. Også andre forhandlinger, som jordbruksoppgjøret, havner på lista.

I tillegg kommer den såkalte B-protokollen, som inneholder saker som partiene av ulike årsaker holder hemmelig.

Fylkesnes gjør det klart at SV har et pragmatisk syn på gjennomslag.

– Vi har veldig klare prioriteringer på hva vi skal bruke vår tid og våre ressurser på. Det er omstilling og omfordeling. I valget mellom saker som knytter seg til de tingene og andre saker, så velger vi bort de andre sakene.