Du kan bla til neste sideBla med piltastene
DebattOmsorg

Heia, heia!

Næringsminister Jan Christian Vestre ber oss om å heie på gründeren. Ja, la oss gjøre det. Det fortjener de. Men la oss ikke stoppe der.

La oss heie på den barnehageansatte som tar seg av barna slik at gründeren kan gründe. La oss heie på den sykehjemsansatte som tar seg av gründerens foreldrene. La oss heie på snekkeren som bygger husene til alle virksomhetene. La oss heie på bøndene og kokkene som ordner føde til de samme folka. La oss heie på samfunnet. Sam-funnet!

Margareth Thatcher mente at dette sam-funnet ikke finnes. I stedet må vi se oss selv som enkeltindivider, som med stor intensitet sørger for oss selv og vårt, motivert av økonomisk gevinst og makt.

Om vi nå likevel mener å kunne påvise at samfunnet finnes – at vi ved hjelp av arbeidsdeling er blitt ganske dyktige til å sørge for hverandres behov – at samfunnet er noe vi har funnet opp sammen: Kan det da være slik at det er omsorg som danner selve grunnplanken i dette systemet? At omsorg er samfunnets viktigste oppgave? At det nesten ikke er vits i gründervirksomhet om ikke grunnplanken bærer? At der må være omsorg, før det kan skapes og deles?

Kanskje det er det Arbeiderpartiet har glemt. At vi ikke kan snakke om et godt fungerende samfunn når mennesker ikke blir sett, når de faller ned i fattigdom, når de står i matkø.

Kanskje er det her vi må intensivere heiingen, dere, heie fram et enda bedre omsorgssamfunn. Men jeg lover å heie, altså.