Hvorfor går det alltid galt når skjønnlitterære forfattere skal agere politisk?
Det mest kuriøse i Klassekampens spesialutgave (sju helsider) om Karl Ove Knausgård og Leninprisen 18. november var en liten annonse med overskrift «Välkommen till Leninland!». Der averterte man etter norske søkere til stipendopphold i «overdådige» Leninland.
Den franske keiseren hadde ei høne å plukke med «Unge Werther».
Goethe og Napoleon i samme rom – å, det måtte være omtrent som å se Donald og Mikke i samme tegneserierute, Messi og Ronaldo i deres første El Clásico, Stalin og Roosevelt ved forhandlingsbordet på Jalta: to titaner på kollisjonskurs, to pulserende fiksstjerner som måler krefter mens deres respektive planetsystemer betrakter spetakkelet i ærefrykt.
