Dette er veldig rart. Her sitter jeg med fire Nugatti-skiver og stirrer ut i lufta. Skivene er urørt. Hvitt brød, luftig, kanskje surdeig. Tre rette og fine skiver, én skeiv som en hoppbakke. Brødskjæreren før meg kan øyensynlig ikke kutte beint. Lærer man ikke det på heimkunnskapen lenger, tenker jeg. Ganske forsmedelig, egentlig. Det er litt sånn: Du bruker dobørsta etter deg hvis du har bomma på vannspeilet. Du etterlater skåla i samme eller bedre stand enn du fant den i. Dette forstår alle. Selv om det kanskje har glidd litt ut, dette også.