Salt-problemet
En akselererende saltsyklus kan true flere av de livsviktige systemene på kloden.

Noen forurensningskilder kan gå under radaren i lang tid, fordi de ikke er skadelige i små mengder. Men når bruken øker, kan mengdene – og ikke minst konsentrasjonene – forstyrre helsa til både mennesker og økosystem. Ett slikt eksempel er salt. Salt har historisk sett vært en mangelvare. Det var faktisk en av de dyreste handelsvarene, og mange steder i verden var saltveiene de viktigste handelsveiene. Handelen gikk mest i det vi kjenner som bordsalt, et nødvendig og smakfullt tilskudd til maten. Vi kjenner det også som veisalt, som sørger for isfrie veier. Det har et vidt spektrum av anvendelser i bygg, anlegg og produksjon – den moderne verden hadde ikke fungert uten.
En eksistensiell trussel
Vi vet jo godt at for mye salt, enten det er i maten eller på veiene, kan være skadelig, men de mulige negative effektene har inntil nylig blitt sett på kun som enkelttilfeller. Det er først nå, med en artikkel i Nature Reviews Earth & Environment at økende saltforbruk er blitt analysert og karakterisert som et systemproblem. En akselererende saltsyklus kan true flere av de livsviktige systemene på kloden – inkludert livsnødvendigheter som drikkevann og vann til landbruket.
Det er, som i så mange andre tilfeller, snakk om hvordan økt menneskelig aktivitet øker mengden av salt som er i omløp. Forskerne bak studien (ledet av professor Sujay Kaushal fra University of Maryland) bruker begrepet «antropogenisk salt-syklus» om hvordan menneskene nå påvirker saltomløpet, som tidligere var en naturlig syklus, i en global skala. «For tjue år siden var studier av enkelttilfeller alt vi hadde. Vi kunne si at overflatevannet eller drikkevannet var salt. Nå kan vi vise at det er snakk om en syklus, fra dypt nede i jorda til atmosfæren, som er blitt betydelig forstyrret av menneskelig aktivitet.» De skriver at den økende forsaltingen av jord, vann og luft vil utgjøre en «eksistensiell trussel», om den ikke blir stanset. Og det er ikke bare å fjerne dette saltet fra vannet. Desalinering er kostbart og man blir sittende igjen med et avfallsprodukt som ikke er så lett å gjøre noe med.
Gjennom alt, overalt
Det vi snakker om her, er mer enn det vi kaller «bordsalt», natriumklorid. Salt er stoffer med ladede ioner (positive kationer eller negative anioner), som i kraft av sin ladning reagerer med omgivelsene, blant annet ved å få snø og is til å smelte (veisalt), eller ved å gi maten en ekstra piff. Salt har en liten ionisk radius og kan derfor lett trenge seg inn mellom jordpartikler. Det er derfor veisalt forhindrer iskrystaller fra å dannes, sier Kaushal. Salt finnes i sammensetninger med ulike typer grunnstoffer, som kalsium, magnesium og sulfater, som brukes til mange ting, ikke minst i bygningsmaterialer. Bygg- og anleggsvirksomhet bidrar stort til å akselerere saltsyklusen. Men i områder som opplever snø og is, er veisalting den største synderen. Forskerne har funnet ut at menneskelig aktivitet har saltforurenset arealer på en størrelse som kan tilsvare hele USA.
Saltet har forurenset elver og innsjøer, og flere steder har det til og med ført til overopphoping av salt i lufta. Forskerne anbefaler spesielt å finne alternativer til veisalt. I enkelte delstater i USA har man allerede begynt med dette, for eksempel å bruke bete-saft (!).