Jeg har skaffet meg radioklokke, på anbefaling fra min venninne Oda. En skal helst ikke innta det radioaktive blålyset fra skjermen rett før man legger seg (egentlig helst aldri), og selv en teknologioppfostret generasjon z-er som meg skjønner at trettifem minutter med Instagram ikke er en heldig måte å starte dagen på. Derfor ligger telefonhelvetet pent på plassen sin i stua hver natt, mens radioklokken tålmodig venter på å dele siste nytt påfølgende morgen.