Hva betyr det egentlig, at huset jeg bor i er «mitt»? Kanskje at ingen problematiserer min rett til å bo her, til å bevege meg fritt og med selvfølgelighet i dette huset. Men tenk om jeg egentlig visste at vilkårene for vår bosituasjon var høyst usikre, at jeg ved hjelp av et visst fortellertalent og en viss ønsketenkning simpelthen hadde fått både meg selv og min familie til å tro at huset var vårt? Tenk om jeg lenge hadde kastet alle inkassokrav og fortrengt det faktum at jeg hadde et skyhøyt lån som jeg ikke lenger klarte å betjene. Og så en dag jeg ikke var hjemme åpnet min 13 år gamle datter døra for en fremmed person som forklarte henne at huset ikke var vårt, det var bankens.