Mellomkrigstidens kommunister kavet ikke i sin forståelse av fascismen, skriver Jan Steinholt i sitt svar til meg (Klassekampen 30. oktober) – og viser til en tale Georgij Dimitrov holdt i Komintern i 1935. Da hadde Mussolini sittet ved makta i Italia i 13 år, og Hitler for lengst festet sitt grep om makta i Tyskland. Kommunistenes krav og ønsker om enhet kom seint, og først etter at de i mange år hadde definert sosialdemokratene som «sosialfascister». Blant annet av den grunn var skepsisen mot et antifascistisk samarbeid stort. Noen forsøk ble gjort, noen til og med vellykkede, men alliansen strandet som følge av særlig to hendelser: Det sovjetiske kommunistpartiet og NKVDs destruktive opptreden under den spanske borgerkrigen, og ikke minst: pakten mellom Stalin og Hitler i 1939.