Etter stortingsvalget i 2001 sendte jeg en tegning til Statsministerens kontor. Jeg hadde akkurat fylt ni år. Med fargestifter og dyp konsentrasjon hadde jeg tegnet Jens Stoltenberg som så staut og snill ut ved siden av Carl I. Hagen med grisenese, onde hensikter og rasistiske meninger. Så skrev jeg at det var dumt at han hadde tapt valget, og at jeg ville at han skulle være statsminister for alltid. Noen måneder senere fikk jeg et kort, maskinskrevet svar med skrivefeil, hvor det sto at den avgåtte statsministeren takket for et hyggelig brev.