Regjeringen har vedtatt kraftige innstramminger i adgangen til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak og behandler nå et forslag om unntak for enkelte kulturarrangører. Vi mener hele kulturbransjen må unntas fra forbudet. Uten et unntak for hele kulturbransjen vil det få store konsekvenser for kunstnerne, kulturarbeiderne, virksomhetene og for publikum.
LO går i Klassekampen 13. oktober ut og advarer mot at et unntak for kultursektoren fra forbudet mot innleie, vil bidra til mer innleie enn før. Dette faller på sin egen urimelighet. Det vi i bransjen ønsker oss, er å beholde den nødvendige fleksibiliteten vi har i dag, for å sikre forsvarlig drift.
Kulturbransjen har et sterkt varierende bemanningsbehov. Vi er helt enige i hovedregelen om at arbeidstakere skal være ansatt i hele og faste stillinger. Dette fordrer imidlertid en stabil oppdragsmengde gjennom året. Slik er det ikke for kultursektoren. For eksempel har vi, som leder de store, profesjonelle konserthusene i landet, et bredt spekter av konserter, eventer og sceniske fremføringer gjennom hele året. Felles for oss alle er at arbeidsmengden og kompetansebehovet ved konserthusene varierer sterkt for hvert enkelt arrangement, som ofte har ekstern arrangør. Det trengs derfor ulike typer bemanning og spesialkompetanse til hvert arrangement, som sceneriggere, lyd- og lysteknikere, vakthold og servering.
«Vi forventer at LO maner til riktig vaskemiddel- og redskapsbruk»
Det innebærer også at det er stor variasjon i hvor mange som trengs å være på jobb til enhver tid. Olavshallen hadde 17 arrangementer i januar i år. I november og desember er det booket inn cirka 200 arrangement til sammen. Det betyr at huset har en fast grunnbemanning med sceneteknikere for å kunne gjennomføre de fleste arrangementene gjennom året, med unntak av høysesong som typisk er inn mot jul.
LO mener at regjeringens «storrengjøring av arbeidslivet» også må omfatte kultursektoren. Vårt klare råd er da å gå inn med tiltak der det trengs, fremfor å stramme inn handlingsrommet til de seriøse aktørene i bransjen. LOs ønske om bruk av høytrykksspyler vil føre til at vi som er ansvarlige for selskapets drift, overhodet ikke får mulighet til å få tak i kvalifisert arbeidskraft når behovet er der. Skal vi ansette flere i faste hele stillinger, betyr det i så fall at de blir permitterte ti måneder i året. Vi kan ikke forstå hvordan dette er å foretrekke fremfor at kompetansen samles og utvikles gjennom faste stillinger i bemanningsforetak, som spesialiserer seg i å tilby den nødvendige arbeidskraften for bransjen.
Kultursektoren er i sin natur avhengig av fleksibilitet i arbeidskraften. Konsekvensene av å innføre brede forbud kan føre til færre arrangementer, et mindre mangfoldig kulturtilbud og billettprisene vil øke. Det vil gå utover oppdragsmengden og inntjeningen til alle leddene i verdikjeden. Musikere, sceneteknikere, konsert- og kulturhusene. Er det det LO vil? I en tid da vi trenger mer kultur og flere fysiske møteplasser?
Helsesektoren og konsulentbransjen har fått unntak fra forbudet mot innleie. Det varsles også unntak for landbruket og ISO-området i petroleumsnæringen. At det for så mange bransjer er nødvendig med unntak fra et regelverk, viser at det sjelden svarer seg med slegge når det man trenger er pinsett. Det ligger heldigvis an til at festivalene også får unntak. Nå håper vi på et unntak for kultur- og konserthusene og andre profesjonelle helårsarrangører. Vi forventer at LO maner til riktig vaskemiddel- og redskapsbruk i sitt ønske om en storreingjøring av arbeidslivet. Tilpass virkemidlene til behovet og still heller strengere krav der dette trengs.
