Grasrota reiste seg
Fra det mektige Fellesforbundet fikk regjeringen et rungende nei til kraftpolitikken sin. Et vannskille for norsk politikk, mener seierherrene.
Statsminister Jonas Gahr Støre kom til Fellesforbundets landsmøte. Han kastet av seg jakka, inntok talerstolen og fortalte det største forbundet i privat sektor hvor landet lå: Støre forsøkte å overbevise dem om ny avtalefestet pensjonsordning, regjeringens krisepolitikk i møte med dyrtida og, ikke minst, støtte regjeringens kraftpolitikk. Så stemte de ham ned, med dundrende flertall.
Hva var det som skjedde på Fellesforbundets landsmøte? Klassekampen har snakket med noen av dem forlot helgas kongress med politiske seire i ryggsekken.
Kraftoppgjør
– Hvis ballongen fylles lenge nok, sprekker det til slutt, sier Stian Sagvold, hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet på Aker Verdal verft og kommunestyrerepresentant for Ap i Verdal.
Han forteller om dyp frustrasjon på grunn av strømpriser, dyrtid og manglende vilje til styring i kraftpolitikken.
I stridsspørsmålene på kongressen gikk den politiske linja til regjeringen, og forbundsledelsen, på sviende nederlag.
Med to tredeler flertall vedtok salen blant annet:
- Å si nei til endringer i avtalefestet pensjon, som regjeringen støttet.
- Å jobbe for å erstatte EØS-avtalen, hvis overvåkingsorganet Esa forsøker å sabotere de nye innleiereglene som regjeringen har innført.
- Å si nei til EUs 4. energimarkedspakke.
- Å melde Norge ut av EUs energiunion.
- Å trekke Norge ut av EUs energibyrå Acer.
– Støre prøvde å hindre et strømopprør, men du kan ikke piske på plass grasrota, sier Sagvold.
– Regjeringen virker å ha «mista garderoben». Hva kan de gjøre for å komme på bølgelengde med grasrota i Fellesforbundet?
– De bør lyttet til vedtakene våre. Så må de slutte å hente inn nye polerte rådgivertyper. Vi vil ha representanter fra grasrota i maktposisjoner, sier Sagvold.
Presset seg fram
– Det måtte komme, sier Atle Rostad, industritillitsvalgt i avdeling 25 i Fellesforbundet.
Rostad er ikke overrasket over at landsmøtet endte med å ta et beinhardt oppgjør med Acer og Norges tilknytning til EU i kraftpolitikken. Mange av de 480 delegatene i salen representerer industri og bedrifter som har merket konsekvensene av strømpriskrisa. Det som overrasker ham, er at forbundsledelsen ikke så det komme.
– Allerede for fire år siden fattet forbundsstyret og landsmøtet vedtak mot Acer. Nå har vi hatt to år med priskrise og anarki i strømmarkedet, mens Acer sier at vi ikke får lov å regulere eksporten gjennom utenlandskablene av hensyn til prisen, sier Rostad.
«Du kan ikke piske på plass grasrota.»
— Stian Sagvold, konserntillitsvalgt Aker Verdal verft
Han mener Jonas Gahr Støre gjør klokt i å lytte på jordskjelvet fra Folkets Hus.
– Dette er et vannskille. Det går ikke lenger an å smi en fortelling om at Fellesforbundet er enige med Ap-ledelsen her. Fortsetter de linja med å omfavne Acer og EU i energipolitikken, tåkelegge om handlingsrommet og kraftmarkedet, og nekte å ta grep, bærer det fryktelig galt av sted med Ap, sier Rostad.
Vil bli hørt
Ståle Knoff Johansen, konserntillitsvalgt i Aker Asa, er enig.
– Hvis de skal vinne tilliten tilbake, må regjeringen lytte til standpunktene til folk i Fellesforbundet, ikke forvente at Fellesforbundet og LO vrir våre standpunkt til å speile deres politikk, sier Johansen.
Han håper landsmøtets vedtak blir en vekker.
– Det er håp. Vi trenger et sterkt styringsparti på venstresida. Det er vi i ferd med å miste, sier Johansen.
Mens Fellesforbundets landsmøte diskuterte strøm, kabler og Acer i flere dager, var energiminister Terje Aasland (Ap) i Brussel for å diskutere tettere energisamarbeid med EU. Der beklaget han seg over at nasjonalistiske og populistiske løsninger vinner mer støtte i energipolitikken.
Joachim Espe, leder i Oslo Bygningsarbeiderforening, er klar på at vedtakene fra landsmøtet ikke handler om verken populisme eller nasjonalisme.
– Det har vært flere år med å gode diskusjoner og mye arbeid for å sette seg inn i politikken på disse områdene. Medlemmene er veldig godt skolert, og det gjør at man ser hva som ikke fungerer, sier Espe.
Han er en av to «kraftopprørere», som nå altså representerer flertallet, som fikk plass i forbundsledelsen på landsmøtet.
– Jeg vil råde regjeringen til å ta vedtakene på stort alvor. Skal vi vinne valget i 2025, er man nødt til å komme med helt andre løsninger i kraftpolitikken. Det forventer folk av en regjering med Ap i spissen og et historisk rødt stortingsflertall bak seg, sier Espe.
