Han blinket med lysene da jeg kom forbi bilen hans. Da jeg stoppet, rullet han ned vinduet og snakket med utropstegn. Samla sett var det en forunderlig situasjon: I Setesdal begrenser den sosiale omgangen seg ellers til å løfte hånda just so over rattet for å hilse, eller å dra på setningene, om de først må komme. Nå var det unntakstilstand. Du lyt sjå nedom huset mitt! sa han. På fuglen der! Han var plent blå!