Tall
Denne avisa skryter gjerne av å skulle ha en spesiell grad av åpenhet for motsetninger og diskusjon. Like fullt er det med en viss nervøsitet denne teksten skrives. For denne gangen er det intern uenighet og kritikk som skal luftes. Ikke bare internt i avisa, men internt i denne spalta . Til overmål vil dette være et oppgjør mellom psevdonymer. Presseetikken skjelver.
Men det må til. I etterrettelighetens navn.
I mandagens Akkurat nå, signert Lody Botion, gjøres det rede for en lengsel etter en mer aktiv stat, ikke minst på feltet «kos og hygge». En utmerket tankerekke. Problemet oppstår mot slutten av teksten, der det lanseres et forslag om «fredagsdisko»:
«Hver fredag kl. 14.30 spilles det én sang i gatene, inspirert av skolegårdene rundt omkring i det ganske land. Du vet aldri når din sang spilles av, men vår selvutviklede software sikrer at sangen blir spilt før du dør (med mindre du brått faller om før fylte 65). Det er med andre ord på tide å tenke nøye over hvilken sang du kan stå ved i et helt livsløp.»
Ideen er god, Lody Botion har ikke tenkt nøye nok gjennom hvor mange som bor i Norge, og hvor få fredager det er. Ifølge Statistisk sentralbyrå har Norge 5.514.042 innbyggere. Om hver av disse skulle valgt en unik sang, ville det med 52 fredager i året tatt 106.039 år å komme gjennom spillelista. Dette er ikke forenlig med at alle skal få hørt sin låt, siden det er urimelig å forvente at folk skal leve i over hundre tusen år.
Nå blir det sikkert litt overlapp, men selv om vi reduserer antall valgte låter til en tusendel tar det over 106 år å spille alle. Mange vil dø uten å høre sin låt!
Hva er svaret på dette? Selvsagt må staten regulere hvilke låter man kan velge blant . Dermed vil alle være garantert sin statsautoriserte fredagsdiskolåt i tide.
