I disse dager utarbeider Klassekampen det avisa kaller venstresidas kanon, altså bøker som har formet venstresidas ideer og politikk. Noe som imidlertid mangler, er bøker om musikk. Har ikke bøker om musikk vært med å forme venstresida? Nei, de har nok ikke det, er jeg redd. Jeg tror for eksempel ikke Theodor W. Adornos «Den nye musikkens filosofi» – som dreier seg om motsetningen mellom Arnold Schönberg og Igor Stravinskij – har bidratt politisk til norsk venstreside. Og det har vel heller ikke den omtalte musikken i boka. Selv om jeg håper jeg tar feil her. Men jeg klarer ikke å forestille meg at SV eller Rødt spiller Schönberg på sine landsstyremøter, eller på nachspielet etterpå. Man kan si mye fint om Schönbergs musikk, men som dansemusikk fungerer den dårlig.