Kharkiv lever etter timeplanen. Iblant trenger vi ikke vekkerklokke – nøyaktig klokka seks om morgenen rister byen av eksplosjoner, vi lytter til sirenene og står opp for å gå på jobb, vi banner og teller smellene utenfor. «Seks kuler, som i Sarajevo» – det er en som vrir på et sitat fra «Den tapre soldat Švejk», alle ler litt dystert og går ut på gata, der en sirene hyler av full hals.
I krigstid krymper verden og blir privat.