For mange år siden, da jeg var ansatt ved et av Norges største asylmottak, fikk jeg nærkontakt med mennesker som hadde måttet flykte fra forfølgelse, tortur og krig for å berge livet. Asylmyndighetene behandlet papirsøknader og var forskånet for øyekontakt med de ulike menneskene som søkte trygghet. Ministeren som asylmyndighetene var underlagt den gang het Solberg, med tilnavnet «Jern-Erna» grunnet sin kompromissløse utøvelse av embetet. Et foreldrepar med fire mindreårige barn, og som gjennom ni år hadde opplevd en panisk flukt gjennom ulike land i Europa var nå landet på «mitt asylmottak». De fikk avslag og skulle transporteres ut av landet. Mor brøt totalt sammen – hun maktet ikke å flykte lenger og ble innlagt på psykiatrisk da hun ville avslutte sitt liv.