Fleire generasjonar foreldre og barn har i over femti år gledd seg over bøkene om Albert Åberg, hans fiktive ven Skybert, og den tilbaketrekte og piperøykjande faren. Men i historiene til Gunilla Bergström er det noko som manglar, og som vi stillteiande berre aksepterer. Det er inga mor der. Om vi som lesarar har reflektert over saka, har dei fleste slått seg til ro med at faren må vere enkemann. Ja, slik må det vere, for heilt frå antikkens Medea har det vore eitt av dei største tabua at ei mor sviktar sine barn.