Da jeg i min ungdom arbeidet som journalist i magasinet Vi over 60, fikk jeg en gang gleden av å intervjue Anne-Cath. Vestly. Vi møttes hjemme hos henne på Bøler, hun var 77 år, og tok oss varmt og gjestfritt imot. Hun bød til og med på sparktur i det gnistrende vinterværet, jeg fikk låne sparken Esperanza, selv manøvrerte hun Tarzan, og fotografen fikk sitte på med forfatteren. Det var bergensfotografens første sparktur noensinne.
Anne-Cath. Vestly brøt gjerne med takt og tone – i forsvar for kunsten, og for barna.
Det beste er å være vill
Essay
