I et innlegg i Klassekampen 15. september ber Per Lorentzen, psykolog, om hjelp til å finne ut hva som ble skjebnen til Trutovskij, som en kort periode vinteren 1917–18 var folkekommissær for lokalt selvstyre i Lenins regjering (ikke «minister» som Lorentzen skriver – noe slikt ville vært utillatelig kontrarevolusjonært). Som Lorentzen kunne lest ut av mitt forrige innlegg: han ble skutt, nærmere bestemt 5. oktober 1937. Hans liv frem til da hadde vært et martyrium av fengselsopphold og forvisninger, slik det gjerne var for dem som forble i Lenin og Stalins rike, men nektet, eller ikke maktet, å innordne seg. Når det gjelder «Izmailovich» (Izmajlovitsj på norsk), oppgitt som «minister for slott og palasser/statseiendom», finner jeg ikke denne personen i kildene jeg har for hånden.