Alexander Åsnes skriver i Dagboka: «Det finst ikkje gamle bygg som er stygge». Jeg må si meg enig ! Jeg tror en del av svaret ligger i noe Åsnes selv nevner, nemlig i materialbruken. Fortidens materialer var naturlige, de var levende. Levende materialer som våre kropper kunne sette sammen og forstå. Tømmer ble omhyggelig valgt ut i skogen før treet var ferdig utvokst og det var et kroppslig samarbeid å få stokken på plass. To armer snekret opp byggenes fasadebord og en murstein passet perfekt i en hånd. Disse materialene, disse byggene vekker følelser. «Gamle hus og gamle minner gjør meg varm» – står det i den gode gamle Bergenssangen.