Pastakrise, pastaprotester og tilløp til pastastreik. Det siste året har sinnet i deler av den italienske befolkningen vokst i takt med prisen på italieneres favorittkilde til karbohydrater.

I mai avholdt myndighetene krisemøte etter at prisøkningen på pasta nådde 17,5 prosent – over dobbelt som mye som det daværende inflasjonsnivået.

Så, i slutten av juni, anklaget den italienske forbrukerorganisasjonen Assoutenti matvareprodusenter for såkalt «griskflasjon»: å skru opp prisene unødig mye, under dekke av inflasjon. De varslet pastastreik og oppfordret forbrukere til å boikotte pastaprodukter i ni dager. Etter et brått og relativt stort prisfall ble pastastreiken avblåst.

Etter månedsvis med forhandlinger mellom statsminister Giorgia Melonis regjering og representanter for matvarebransjen kom et tilsynelatende gjennombrudd før helga: I tre måneder fra oktober av skal prisene på kritiske mat- og forbruksvarer overvåkes og holdes nede – i hvert fall hos produsentene og forhandlerne som forplikter seg til denne intensjonsavtalen.

Til gjengjeld får de merke varene sine med klistremerker i det italienske flaggets farger – et bevis på at produsenten er blant de som tar grep for italienske forbrukere.

Frankrike kunngjorde et lignende initiativ i august, ifølge Reuters. Et par måneder tidligere slo Det internasjonale pengefondet (IMF) fast at bedriftsprofitt er hovedårsaken til inflasjonen i eurosonen de siste to åra.

Sår tvil om intensjonen

Målet med avtalen er ifølge partene å lette inflasjonsbyrden for italienere. Flere mistenker imidlertid at tremånedersordningen er lite mer enn et forsøk fra produsentene og forhandlernes side på å reinvaske seg selv.

Halvor Mehlum, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, bekrefter at grepet kan få ned prisveksten i Italia noe, ettersom matvarer ifølge Mehlum ikke er en ubetydelig del av konsumprisindeksen. Likevel:

– Tre måneder er ikke særlig lenge, sier han og legger til at det er fare for at prisene skyter i været igjen når perioden er omme.

Han mener at grepet er av åpenbar populistisk karakter.

Priskutt er ikke løsningen

Økonomiprofessor Steinar Strøm sitter på kontoret sitt ved Universitetet i Torino mens han snakker med Klassekampen. Han er i tvil på om hvor viktig eller gjennomgripende den nye avtalen er, men mener uansett at det er feil ende å begynne i dersom målet er å hjelpe personer og familier med dårlig råd.

«Hvis du vil hjelpe folk med dårlig råd, bør du heller gi dem penger.»

— Steinar Strøm, professor i økonomi

For selv om folk med dårlig råd bruker mer av sin inntekt på matvarer relativt sett, er det folk med god råd som totalt sett bruker mest penger på mat.

– Så de vil stort sett få større gevinster ved for eksempel et momskutt enn en fattig familie, sier Strøm og legger til:

– Hvis du vil hjelpe folk med dårlig råd, bør du heller gi dem penger enn å kutte moms.

Etter møtet med matvareprodusentenes representanter sa utviklingsminister Adolfo Urso at avtalen ville føre til «et definitivt slag for inflasjonen», ifølge Financial Times.

Strøm innvender at det er forskjell på inflasjon, som er prisstigning over tid, og prisnivå. Med avtalen kan Italia kanskje stagge prisnivået, men man vet ikke om inflasjonen vil dempes av den grunn.

For bedriftenes rykte kan det riktignok være er lurt grep – særlig etter anklager om griskflasjon, mener kollega Halvor Mehlum.

– Det at de tilsynelatende går sammen i en slags pakt, er en måte å innynde seg hos kundene, og det kan føre at det vil bli lavere priser enn det ellers hadde vært, sier Mehlum.