Jeg døde nesten her om dagen. Det skjedde i sykkelfeltet i Henrik Ibsens gate i retning Nationaltheatret. Jeg hadde dårlig tid og syklet fort, men ikke uforsvarlig. Ut av ingenting dukket en elsparkesyklist (det er vel det de heter?) opp i feil kjøreretning. Uten vilje til å ta inn til siden peiset den unge trafikanten på som om framkomstmiddelet han navigerte var hevet over alle trafikkregler. Jeg var fristet til invitere til en dødelig stirrekonkurranse, men var fornuftig nok til å trekke til siden.