En «kenotaf» er et minnesmerke reist et annet sted enn der de døde ligger begravet. «Kenotaph» er undertittelen til Thomas Larchers Andre symfoni (2015, urfremført av Wienfilharmonien), skrevet til minne om båtflyktninger som mistet livet på vei til Europa, særlig de over 300 som mistet livet i et forlis i 2013 sør for Italia. Hvordan inspirasjonen henger sammen med symfonien, aner jeg ikke. For det vi hørte i Oslo Konserthus i forrige uke var en orkesterfest. Ja visst, de drivende gjentakende tonene, med mye insisterende slagverk og intenst voksende former, kunne tolkes som noe uhyrlig, relatert til død og tragedie. Men slik jeg hørte dette, ga drivet en spenning, et trøkk og en energi som hørtes gøy ut for musikerne å spille. Det hele var både fargerikt og forbilledlig skrevet for orkester.