For noen år siden satt jeg på et sykehus i Innlandet som nærmeste pårørende til en syk mann. Det var ikke første gangen jeg var der, men det ble dessverre den siste. Mannen hadde mange pårørende og flere barn som hadde stilt opp de siste årene. Det var et av flere sykehusopphold i årene mellom 2013 og 2020, og vi hadde hatt en rekke samtaler med helsepersonell for å gjøre mannens hverdag god. Det aller vanskeligste jeg har gjort, er å si «nei» da jeg ble spurt om navnet mitt kunne settes inn i en oversikt over uka hans. Det kan virke hardt å svare nei til det, men jeg var fast bestemt på at jeg ikke ville inngå i en plan for mannens hverdag. Årsaken er at jeg mener en ikke skal være avhengig av pårørende for å ha en god hverdag når man blir eldre, eller er syk. Velferden må fungere slik at alle ivaretas, uavhengig av om man er alene eller har pårørende.
Midt blant våre 700.000 innbyggere finnes det mennesker som er innmari alene.
«På vegne av venner»
Fokus