«Alice Neel burde ha vært et selvsagt innslag i Munchmuseets utstillingsserie Munch+», skrev Klassekampens kunstkritiker Øivind Storm Bjerke i 2021 etter å ha sett den amerikanske malerens retrospektiv på The Metropolitan Museum i New York. «De to kunstnernes skarpe blikk for sammenhengen mellom kjønn, klasse og psykisk tilstand ber om å settes opp mot hverandre». Denne helga er han nær ved å få ønsket sitt oppfylt, når en utstilling med nettopp Alice Neel (1900–1984) åpner i niende etasje på Munchmuseet. Noen sammenstilling med Edvard Munch byr ikke museet på, men etter å ha sett seg mett på Neels fargesterke, humanistiske og politiske portretter kan man ganske enkelt rusle ned i etasjene under. Utstillingen er en av de første i programmet til direktør Tone Hansen, og den gir tyngde til påstanden hun kontret kritikken av den faglige utarmingen av museet med: «Jeg vet hva kunst er.» SHH
Nidstanga
Det er sannelig ikke godt å si hva som er pinligst: om utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) lyver oss opp i ansiktet når hun hevder ikke å ha vært kjent med ektemannens våpen- og lakseinvesteringer, eller at hele Norge blir vitne til parets skittentøyvask. Når Huitfeldt til VG sier at hun «[ikke] kjenner til hans beveggrunner», kan man ikke annet enn å forestille seg ekteparet sitte lent over hver sin tallerken fiskeboller uten å veksle et ord – dag inn og dag ut. Undertegnede må med skam melde å ha mangelfull kunnskap om habilitetsregelverket, men jeg har sett mange nok romantiske komedier i min ungdom til å vite at dersom ektemannen din velger å kjøpe aksjer i Kongsberg Gruppen selv om du har bedt ham å holde seg unna våpenaksjer fordi det kan gjøre deg inhabil i en av landets mest prestisjetunge jobber – og påføre deg en offentlig ydmykelse – så er det faktisk bare én ting å gjøre: dump ham. SHH