Mulm og mørke
I etterkrigstida spilte kollaboratørenes reinvasking av seg selv på lag med nasjonenes behov, sier historiker Ian Buruma.

Leseren dras i ulike retninger i Ian Burumas nye bok «Kollaboratørene». På den ene sida er det en fengslende historie om fargerike mennesker, en vev av svik, manøvrering og kollaborasjon. Her møter vi Felix Kersten, Himmlers private massør, som seinere skapte grandiose myter om egen heroisme under krigen, prinsesse Kawashima Yoshiko, som trakk i mannsklær og spionerte i Kina for det hemmelige japanske politiet, og jødiske Friedrich Weinreb, som spant historier om at han kunne sette jøder på lister som ville redde dem fra deportasjon til dødsleirene, mens han i realiteten anga flere av dem. På den andre sida er det en sørgelig fortelling om hva desperate mennesker ønsker å tro, og en komplisert historie om skyld.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent