Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Både i Chile, Colombia og Brasil vant venstresida historiske seire – men hvetebrødsdagene ble korte.

Fra venstrehåp til skyteskiver

KLASSEFESTEN: Da Gabriel Boric ble president i Chile i januar 2021, dannet han en regjering som i stor grad besto av folk han hadde stått sammen på barrikadene med som student. Det har ikke gått smertefritt, skriver Vegard Bye. Foto: Javier Torres, AFP

I løpet av 2022 valgte Latin-Amerika tre venstrepresidenter som skapte store forhåpninger om en ny rosa – eller kanskje rett ut rød – bølge. Gabriel Boric i Chile, Gustavo Petro i Colombia og Lula (Luiz Inácio Lula da Silva) i Brasil stilte seg i spissen for «det nye demokratiske venstre», som med litt definitorisk slingringsmonn i dag kan sies å ha regjeringsmakt i land med to tredjedeler av verdensdelens 560 millioner innbyggere fordelt på 20 land. Som overbeviste demokrater står de i skarp kontrast mot «det autoritære venstre» (Cuba, Venezuela, Nicaragua), selv om viljen til å ta et skikkelig oppgjør med denne retningen og konsekvent forsvare menneskerettigheter er noe ulik (sterkest hos Boric, svakest hos Lula).