I forhåndsomtalen av «Oresteia» presenterer Det norske teateret manuset som «ei poetisk og kunstnarleg fri gjendikting som lener seg tungt på allereie eksisterande materiale, samstundes som den skapar noko nytt.» Jon Fosse skriver seg inn i en lang tradisjon der rene oversettelser og gjendiktninger av Aiskylos veksler med omskrivninger og parafraser. På norsk kom «Agamemnon» første gang i 1896, i en prosaoversettelse av professor P.O. Schjøtt. I 1926 ga Peter Østbye ut hele «Orestien» gjendiktet til riksmål, og i forordet skriver han om utfordringene ved Aiskylos’ patos «som bryter sig egne veier, paa trods av sprogets love». I 1932 kom Agamemnon på nynorsk, i Eirik Vandviks gjendiktning. I 1948 ga Vandvik ut hele «Oresteia», også han bestrebet seg på å gjengi «den patos som får Aischylos’ vers til å dirra som ei spent stålstreng».