I juni var jeg i begravelse til min 99 år gamle grandtante. Hun vokste opp på øya Bjørnøy i Møre og Romsdal, og før hun døde skrev hun ned minner fra barndommen. Hun begynte på skolen i 1931, og beskriver en skolegang preget av mye lek, selv om de bare gikk på skolen annenhver dag. De hadde en times spisepause, ofte bestående av varm mat, og i tillegg hadde de en time med gym hver skoledag. Ikke at de nødvendigvis trengte det, for dagene hjemme på gården var preget av hardt fysisk arbeid. Hun beskriver barndommen som fin, og jeg klarer ikke la være å tenke at den inneholdt noe verdifullt vi har mistet i dag.