Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Poesien kan skru av hjernens autopilot og finstille sansene. Derfor er den framtidas litteratur.

Lytt til stillitsen

KVITTER: I Marianna Kurttos nye diktsamling fører en stillits som ikke vil synge mer ordet. Her fra en nederlandsk fuglebok med illustrasjoner av Christiaan, Jan Christiaan og Jan Sepp (utgitt 1770–1829).

Ingen kunstig intelligens kan frambringe en betydningsfull diktsamling. Dette skjønner jeg helt inn i margen når jeg leser Marianna Kurttos diktsamling fra i vår, «Ellen valkeudessa» (Ellen i det hvite). Jeg kan ikke forutsi de neste ordene, ikke en eneste gang. Ordene åpenbarer seg og kaster om på ordene i de forrige linjene. Det som er lest, danner et nytt mønster i tankene. Kaleidoskopet vris for hver linje. Jeg opplever både nytelse og svimmelhet.
Slik er poesien. Poesien er framtidas litteratur.