Det er tre hundre år siden Adam Smith (1723–1790) ble født. Mange på venstresiden vegrer seg for å feire ham som den radikale økonomen og samfunnskritikeren han var. Jeg er redd de har gått på en bløff. Like etter at han døde ble nemlig Smiths sjel stjålet av den ideologiske høyresiden. Innsiktene hans har derved lenge blitt popularisert i en selektiv og til tider forvrengt form preget av metaforen om den usynlige hånd som alles velgjører, et uttrykk Smith bruker én gang i «Wealth of Nations» og da i en annen sammenheng.