Vi drar tidlig om morgenen, det er madrugada – soloppgang. Bak i bilen ligger sjongleringsballer, trylletriks og en flosshatt. Vi reiser sammen med Selvyn Suruy, en psykolog, aktivist og sirkusartist, som i flere år har jobbet med lokalbefolkningen i Sepur Zarco. Der er traumet fra borgerkrigen nært og latent og mange sliter med fattigdom, utdanning og helsehjelp. Suruys drøm er å bygge et kunst-, kultur- og traumesenter der barn kan komme å leke.