Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Andre bind i Thomas Korsgaards romantrilogi skildrer Tues gryende forståelse av seksualitet – og en vei mot en mulig frihet.

Ut i det åpne

Godt: Korsgaard skriver formfullendt antydende. Foto: Simon Klein Knudsen

Å lese en roman kan oppleves som å legge puslespill uten å vite hva slags bilde som kommer fram når brikkene er lagt. Med dens relativt kaotiske detaljrikdom er «En dag vil vi le av det» en slik roman. Andre del av Thomas Korsgaards trilogi om en unggutts oppvekst på landsbygda i Nord-Jylland danner et bilde med to hovedmotiver: Tue, jeg-fortelleren, famler med å finne ut hvem han er. Folk påstår han er homo. Tue nekter i det lengste, av forståelige grunner, i et lokalsamfunn hvor det å komme ut av skapet har uforutsigbare konsekvenser. Han drømmer om å flytte til en storby. Fra første til andre bind flytter han blikket fra en voldelig far til en depressiv mor. I perioder virker hun totalt passivisert foran ulike skjermer, som spill- og pilleavhengig. I andre passasjer søker hun ut. På nettet får hun kontakt med en mann fra Fyn. Ekteskapet knaker i sammenføyningene.