Jeg har aldri vært glad i noter. De er fartsdumper i veien, de ødelegger flyten. I alle fall for en som ikke kan lese noter flytende – kjent som å ‘bladlese’ på musikerspråket. Der musikken skal flyte fritt av gårde, staver jeg meg stotrende fram fra takt til takt i snegletempo. Musikken jeg har lært fra noter, sitter utenfor hornhinna, og glemmes når notene forsvinner i papiravfallet. Derimot kan jeg hente fram noe jeg lærte på øret for over tretti siden, og når melodien falmer og jeg tror den skal oppløses, fortsetter fingrene å bevege seg langs gripbrettet på fela, og forteller meg hva jeg trodde jeg hadde glemt. Musikken jeg har lært på øret sitter støpt inni hver celle i kroppen.