Danmark vurderer å nekte koranbrenning ved ambassader. Utenriksminister Anniken Huitfeldt avviser at det er aktuelt i Norge.
«Regjeringen har ingen planer om å endre norsk regelverk i dag.»
Det skriver utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en e-post til Klassekampen. I helga varslet Huitfeldts danske kollega Lars Løkke Rasmussen at Danmark arbeider med en lovendring for å hindre koranbrenning utenfor ambassader.
Det kommer ikke på tale i Norge, fastslår Huitfeldt.
Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) vedtok mandag en uttalelse som fordømmer koranbrenningene i Sverige og Danmark. Organisasjonens 57 medlemsland oppfordrer til politiske reaksjoner mot landene. I etterkant har Sverige skjerpet grensekontrollen, og danske sikkerhetsmyndigheter har uttalt at terrortrusselen mot Danmark er skjerpet.
Den danske utenriksministeren uttalte i helga at regjeringen leter etter «juridiske verktøy» for å hindre koranbrenninger foran utenlandske ambassader.
Utenriksministeren skriver at hun følger situasjonen i Sverige og Danmark tett.
«Både statsministeren, justisministeren og jeg har tydelig understreket at vi tar avstand fra koranbrenning. Regjeringen står opp mot hat mot muslimer», skriver Huitfeldt.
Hun framholder at hensynet til ytringsfriheten veier tungt i saken.
«Den er sterkt beskyttet i norsk lovverk og er en bærebjelke i det norske demokratiet. Vi vil forsvare ytringsfriheten, selv når vi er sterkt uenige i de ytringene som settes fram», skriver utenriksministeren.
Koranbrenningene har ført til motdemonstrasjoner i muslimske land, og i juli ble Sveriges ambassade i Irak påtent. Huitfeldt skriver at Utenriksdepartementet har beredskapsplaner som kan settes i kraft hvis også norske ambassader blir truet.
«Vi vet at hendelser som dette kan få reaksjoner i enkelte land», skriver Huitfeldt om koranbrenningene.
Hun minner om at vertslandene er forpliktet til å sørge for sikkerheten til utenlandske ambassader og diplomater – og at Norge gjør det samme for deres ambassader her i Norge.
Også på Stortinget står politikerne fast på den norske linja. Verken SV, Senterpartiet, Fremskrittspartiet eller Venstre ønsker å følge Danmarks eksempel.
«Koranbrenning slik vi kjenner det fra de siste årene, er forkastelige og hatefulle handlinger som ikke fortjener et spesielt vern», skriver SVs Ingrid Fiskaa i en e-post.
Hun legger til at politiet ikke bør bruke ressurser på å legge til rette for bokbrenning i Norge. Like fullt er Fiskaa motstander av å forby koranbrenning av utenrikspolitiske hensyn.
«Norge og andre land må kunne tillate markeringer som er utenrikspolitisk kontroversielle, og ikke la seg diktere av press utenfra.»
«Jeg har tydelig understreket at vi tar avstand fra koranbrenning.»
— Anniken Huitfeldt, utenriksminister
Parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet betegner saken som vanskelig.
– De fleste synes koranbrenning er forferdelig, og at det i enkelte tilfelle kan framstå som hatkriminalitet. Samtidig må det være balansert med ytringsfriheten, sier hun.
Hun mener det ikke er grunnlag for å innføre forbud mot koranbrenning på bestemte steder, som ambassader.
– Vi har ytringsfrihetsparagrafen nedfelt i Grunnloven og bestemmelser om hatefulle ytringer i straffeloven. Det er domstolene som må vurdere dette, ikke oss politisk. Vi kan ikke bestemme politisk hvor langt ytringsfriheten går i enkeltsaker, sier Arnstad.
– Kan vi gjøre som Danmark og forby brenning utenfor ambassader?
– Umiddelbart virker det vanskelig å gjøre ytringsfriheten stedbunden, og at den skal fungere i større grad enkelte plasser enn andre, sier Arnstad.
Også de borgerlige partiene Frp og Venstres stortingspolitikere forsvarer ytringsfriheten.
– Jeg har lite sans for å brenne religiøse bøker eller det som betyr mye for mennesker. Det er respektløst og en unødvendig måte å ytre seg på. Men vi har ytringsfrihet i Norge, også for ytringer som vi misliker, sier Erlend Wiborg i Fremskrittspartiet.
Venstre understreker at ytringsfriheten er fundamental i et liberalt demokrati og bør stå sterkt i Norge:
«Å brenne koranen, flagg eller annet er lovlige ytringer, og bør fortsatt være det, uavhengig av om vi mener ytringen er god eller om det er meninger vi stiller oss bak», skriver Grunde Almeland i Venstre.
