Jeg er ofte enig i det Åsa Linderborg skriver. Men Signert-spalten om ytringsfrihet og Koranbrenning 15. juli har jeg lite forståelse for. Når Sverige langt på vei har godtatt Tyrkias president Erdogans krav om å terrorstemple kurdere med opphold i landet, så utroper hun motstand mot Koranbrenning som det største offeret for å bli akseptert av ham som Nato-medlem. Hun ser altså Koranbrenning som det ypperste tegnet på ytringsfrihet, og argumenterer som en opprørt fundamentalist med ytringsfrihet som religion.