Bosch og brukne ribbein
Det totalitære traumet har jeg ikke fortalt noen om. Før nå.
En venn av meg i Tyskland, som rømte fra Russland for tretti år siden, sitter i Berlin og skriver psykedelisk prosa. I begynnelsen handler det om helt realistiske begivenheter, til og med selvbiografiske, men etter hvert blir det som skjer, marerittaktig, som hentet fra Hieronymus Boschs malerier.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn