Jeg husker fortsatt turen hjem fra Cinemateket etter å ha sett Christopher Nolans gjennombruddsfilm, «Memento». Tre og tyve år senere kan jeg stadig hente frem opprømtheten og gleden over å ha sett noe nytt , noe så godt uttenkt og vel gjennomført at jeg umulig kunne forutsi hvordan det ville ende. Og det uten at Nolan hadde tydd til urimelige vendinger i plott og karakterutvikling.