Staten har tatt over mannens rolle. Velferdsstaten har gjort det enklere å få barn alene. Vi har barnebidrag, gratis skole, politiet som beskytter, godt utbygd helsevesen og mer likestilte lønninger. Den nye bioteknologiloven gir også enslige kvinner rett til å få barn alene gjennom kunstig inseminering. Slik har altså staten på mange måter blitt husbond til den moderne kvinnen, mens det blir skrekkelig lite behov for mannen. Før var mannen forsørger, oppdrager, far og beskytter, nå er han overflødig.
Adam Njå, på NRK ytring
«Det kan ikke være et krav at kvinnen skal være sosialt og økonomisk hjelpeløs for at mannen skal føle seg nødvendig. Vi trenger ikke mannen, men vi vil jo fortsatt ha ham. Det er bare ikke nok at han lener seg på sine biologisk medfødte evner, han må faktisk gjøre en innsats. Vi trenger ikke høye menn til å plukke epler, vi har stiger, og vi kan ikke kaste stigene for at mannen skal ha noe å gjøre. Dette er heller ikke noe å grine over, fordi det er fortsatt mange andre kvaliteter og evner mannen kan legge på bordet i jakten på partner og livsmening.
Linn Isabel Eielsen, på NRK ytring
«Liksom-vitenskapelige, ideologiske overbygninger står i veien for tankene i dag også. Helt reelle, alvorlige problemer – som selvmord blant menn eller manglende forskning på kvinnehelse – druknes i halv-intellektuelle ordtirader om hva menn og kvinner dypest sett er.
Jonas Skybakmoen i Adresseavisen
«Det vi gjorde mot taterne savner sidestykke i norsk historie. Vi internerte dem. Norge hadde to konsentrasjonsleire. Det var én i Buskerud og én på Møre. Vi satte dem der under trusler om å ta fra dem ungene. 1500 barn ble fratatt, av en befolkning på 3500. Det er grotesk. Men det aller, aller mest ondsinnede av alt det vi gjorde mot taterne gjennom disse 400 årene [...] var noe Stortinget fant på i 1951. Da forbød vi dem å holde hest. Taterne var et hestefolk: De trengte hesten i reisingen, og de hadde spesiell kompetanse på hest, som de kunne livnære seg av. Den loven sto til 1974. Tenk det.
Ervin Kohn i Morgenbladet
Forsvar
Trur Nato-kommando kan provosere russarane
Utanriksforskarar trur ein Nato-kommando i Nord-Noreg vil bli oppfatta som ei fiendtleg handling av Russland.
Forskarblikket: Konfliktforskar Cecilie Hellestveit trur russarane kan oppfatte ein ny Nato-kommando i Bodø som ei fiendtleg haldning. Foto: Fredrik Varfjell, NTB
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa i Klassekampen denne veka at han har spelt inn Bodø som stad for ein ny, framskoten Nato-kommando i Nord-Europa.
Frå før har Nato slike hovudkvarter i Napoli og i Brunssum i Nederland.
Jurist og konfliktforskar Cecilie Hellestveit tykkjer det er eit spennande forslag, men er og klar på at russarane vil tolke dette som ein auke av spenninga i nord.
– Dette kan verte oppfatta som ei fiendtleg handling. Dette er eit område som er strategisk av veldig høg betydning for Russland, det gjer det hårete for oss, seier ho og fortset:
– Det som er viktig å hugse på, er at situasjonen no er mindre føreseieleg enn under den kalde krigen. Det å gjere ting kan få større konsekvensar enn ein ser føre seg, for det er så mykje usikkerheit.
Hellestveit får støtte frå professor ved Forsvarets høgskule Tormod Heier.
– Sett med russiske auge, vil dette bli tolka som at erkefienden USA forsterkar det militære fotavtrykket i Nord-Europa, seier han.
Moglegheitsvindauge
Dei to forskarane er samde om at det er Sverige og Finlands inntog i Nato som gjer det både ønskeleg og mogleg å endre på kommandostrukturen i Nato og etablere eit nytt hovudkvarter i Nord-Noreg.
Heier seier at sjølv om russarane ikkje vil bli blide av ei slik endring i nord, så vil dei ha ei viss forståing for det.
– Russland skjønar at med to nye medlemsland, så er dette eit trekk Nato ønskjer å gjere. Det er med på å auke spenninga, men russarane vil skjøne kvifor det skjer, seier han.
– Vil dei kome med eit mottrekk?
– Eg trur heller at det kan føre til spenningar internt i Russland, både i det politiske og i forsvarsleiinga. Dette vil tydeleggjere dei strategiske feilgrepa det russiske regimet har gjort i Ukraina. Dei har skubba viktige bufferstatar inn i armane på USA.
Også Hellestveit trur det er no Nato har eit moglegheitsvindauge der eit slikt hovudkvarter kan bli etablert utan å skape alt for mykje støy i Russland.
– Eg trur den offensive maritime strategien til Russland i Arktis òg aukar spenninga, så Russland vil skjøne at også Nato treng ein meir framoverlent doktrine i nord. Det er no vi har eit moglegheitsvindauge. Det er no det er forståeleg og føreseieleg for Moskva. Dei vil likevel tenkje at det er ei aggressiv posisjonering.
Kan effektivisere
Tormod Heier trur USA vil bli glade for forslaget til Eirik Kristoffersen, fordi ein slik Nato-kommando vil gjere dei nordiske landa betre i stand til å takle militære situasjonar sjølve.
«Det å gjere ting kan få større konsekvensar enn ein ser føre seg.»
— Cecilie Hellestveit, jurist og konfliktforskar
– Dette hovudkvarteret kan bidra til å effektivisere forsvarsressursane, og du vil kunne få meir ut av dei knappe forsvarsressursane som dei nordiske landa rår over. Det vil gjere dei nordiske landa i stand til å handtere situasjonar åleine, utan å kalle på USA. Det er amerikanarane glade for. Dette er eit betre alternativ enn amerikanske militærbasar.
– Trur du forslaget til forsvarssjefen er diskutert grundig med USA før han kjem med dette utspelet?
– Ja, Noreg har hatt mange høve til å lufte og teste dette forslaget med Nato og USA det siste året. Seinast denne veka i Vilnius.
Raudt er kritiske
Raudt, det einaste partiet på Stortinget som er motstandar av norsk Nato-medlemskap, er negative til ein ny Nato-kommando i Bodø.
– Vi er kritiske til lokaliseringa av eit Nato-hovudkvarter i Nord-Noreg. Det har lenge vore eit viktig prinsipp i norsk forsvars- og tryggingspolitikk at det å halde opp lågspenning i nord føreset at det norske forsvaret sjølv er i stand til å hevde norsk suverenitet og trygge land og sjøområde i nord, seier stortingsrepresentant for Rødt Hege Bae Nyholt.
– Vi må jobbe for å ruste det norske forsvaret for ei slik utvikling og ikkje det motsette, avsluttar ho.
IntervjuValg 2023
Yoga på læreplanen
Erlend Efskind i Folkestyret-lista vil tenke nytt i politikken.
Peder Nyeggen
Brennende engasjement: Vi må bli bedre til å dyrke vår indre flamme, mener Erlend Efskind i Folkestyret-lista. Foto: Privat
Erlend Efskind er advokat og andrekandidat for Folkestyre-lista i Oslo. Han skulle gjerne sett mer medmenneskelighet i politikken og samfunnet som sådan. Nå mener han politikere duger til lite annet enn å «å slå hverandre i hodet med argumenter».
– Hvordan kan vi gå inn i gode dialoger, og ikke bare kritisere hverandre for ditt og datt? Kan vi ta samfunnet et skritt videre? spør han.
Selv er han bestemt på at dagens politikk er altfor overfladisk.
– Vi må ta politikken til et dypere nivå, og se på hvordan vi kan forandre oss som mennesker, fastslår han.
Klasseromsyoga
Et godt sted å starte, mener Efskind, er skolepolitikken.
– Vi trenger fokus på det spirituelle og kroppslige på læreplanen; meditasjon, yoga, samt mindre fokus på karakterer.
Han ser skolen som en «tvangstrøye» som arbeider ut fra det han mener er en «naturvitenskapelig og snever» definisjon av hva det vil si å være menneske.
– Vi skal tilpasses samfunnet ut fra et bestemt pensum. Det burde vært samfunnet som tilpasset seg oss, som helhetlige, kreative og nysgjerrige individer, sier han og tenker seg om.
– Vi kunne deretter snu helt om på det ved ikke lenger å kalle det for «utdannelse», men «inndannelse».
Holistisk helse
Som jurist har Efskind lang fartstid som forretningsadvokat; foruten dette har han vært engasjert i Amnesty og jobbet som rådgiver i Miljøverndepartementet. Interessene herfra har formet ham politisk.
Blant annet mener han dagens helsebehandling er for inngripende.
– Helse for meg har både en fysisk og psykologisk side. I vårt samfunn har vi den innstilling at følelser skal dopes ned. Vi må se på mer alternativ holistisk behandling.
Han har i tillegg sterkt fokus på miljøvern.
– Vi er selv årsak til de enorme ødeleggelsene av naturen. Vi må komme i balanse med oss selv, framfor å kjempe imot og betrakte naturen som en fiende. Ingen teknologi kan redde oss her.
