Langt ute av vinterdepresjonen. Hjernen er i ferie-modus. Men når jeg trodde ting skulle skli litt på skinner, og vi er på god vei inn i sommeren, sitter jeg med et lite stykke eksistensiell angst.
Sol, svette og sommertårer
I dag
Det er hit storbydrømmen kommer for å dø. Jeg våger meg inn i Oslos forkalkede arterie fem ganger i året, maks. Inni meg er det et indre biologisk klippekort som ikke lar meg våge meg ned den svette gaten hyppigere enn så. Ikke mer enn noen hundre meter gange skal til før alle sansene mine blir utsatt for et syreangrep.