Den 25. juni i fjor skulle NTL arrangere pridefrokost før paraden i Oslo for første gang. En liten, men sterk symbolsk handling om at fagforeninga også er med på å markere feiringa av mangfoldet blant oss. For det er ikke sånn at kampen for å være og å elske den man vil stopper ved terskelen til fagforeningskontoret eller når du stempler inn om mårran. Vi tar med oss både fordommer og legning på jobben og i foreninga. Nå er det gått et år, og tendensen i både kommentarfelt og rundt landets flaggstenger synes å være at det nå liksom er nok med de der pride-greiene. En tidligere kollega kom hjem til et nedbrent regnbueflagg på balkongen i vår. Det er ikke bare trist, det kunne endt katastrofalt. Historier som denne hører vi fra hele Norge. Skeive over hele landet er slitne, redde og engstelige.