Da arbeiderbevegelsen for alvor vokste fram 1800-tallet, sto dannelsen sentralt. Tilgang på litteratur ble ansett som et selvsagt gode og skulle gjøre arbeiderne bedre i stand til å kjempe sine politiske kamper. Men noe mål om å lage sin egen kanon hadde arbeiderbevegelsen ikke, påpeker Frode Helmich Pedersen. Og hadde det vært opp til litteraturprofessoren, ville vi spart oss bryet også i dag.