Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Overhørt

Kunne ‘hvite menn som pusher 50’ avverget Titan-tragedien?
— Jack Chen bare spør på Subjekt

En ‘snillistisk’ tilnærming til mangfold som viktigere enn kompetanse, kan også ha forferdelige konsekvenser.
— Jack Chen

Jeg gråter store dammer inni meg fordi noe så fint som Barne-Pride har blitt omstridt. Meningen med Barne-Pride er å få barn til å forstå at også det som er annerledes er greit, selv om de selv er annerledes eller om de kjenner noen som er det. Verre og mer konspiratorisk er det ikke.
— Fredrik Solvang sitert i Nettavisen

Det føles som en litt unødig invasjon av intimsfæren at AS Norge skal ha sterke meninger om hva jeg gjør hjemme, på kjøkkenet.
— Morgenbladets Markus Slettholmforeslår å kutte ut kostholdsrådene

Folk ønsker trygghet, ikke blomsterpotter.
— Heresh Kevlar om Grønland-området i Oslo, i Aftenposten

Inntrykket som festar seg, er at Arbeidarpartiet driv Noreg omtrent som om det var deira eiga pølsebu.
— Jens Kihl i BT

DebattArbeidsmiljøloven

Feil fra Helle

Maria Schumacher Walberg (Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Ap))

Jeg har selv hatt en fast spalte i Klassekampen i flere år, og vet godt at det iblant kan være vanskelig å finne et tema å skrive om. I 17. juni koker Idar Helle suppe på en tynn spiker, og resultatet er delvis rene faktafeil, delvis feilaktige småkonspirative påstander – og aller verst: Han bidrar til å skape helt unødvendig uro rundt de nye innleiereglene.

Regjeringen har gjort viktige endringer i innleiereglene, med blant annet en tydelig innstramming i når det skal være tillatt å leie inn fra bemanningsforetak. Målet er klart: Vi vil få ned omfanget av innleie og styrke det seriøse, organiserte arbeidslivet.

En viktig endring er at det ikke lenger er lovlig å leie inn fra bemanningsforetak «når arbeidet er av midlertidig karakter». Derfor står vi i hovedsak igjen med to muligheter for tidsbegrenset innleie fra bemanningsforetak: Dersom det er snakk om et rent vikariat, og dersom det er inngått skriftlig avtale med tillitsvalgte i virksomheten. Det er denne siste adgangen Helle vier oppmerksomhet i sin spalte, og fremstiller det som at regjeringen har endret definisjonen av hvem som kan regnes som tillitsvalgt. Det er helt feil.

«Målet er klart: Vi vil få ned omfanget av innleie og styrke det seriøse, organiserte arbeidslivet»

Regjeringen har ikke gjort endringer i denne delen av arbeidsmiljøloven og vi har heller ikke endret tillitsvalgtbegrepet i lovverket, eller forståelsen av dette. Det har ligget uendret i minst to tiår.

Kort sagt sier denne delen av arbeidsmiljøloven at det er to nødvendige kriterier som må ligge fast for at arbeidsgiver skal kunne inngå skriftlig avtale med tillitsvalgt om innleie. For det første må virksomheten være bundet av tariffavtale inngått med en fagforening med innstillingsrett. Det krever at fagforeningen har minst 10.000 medlemmer. Arbeidsgiver må kunne dokumentere at virksomheten er bundet av en slik tariffavtale. For det andre må den/de tillitsvalgte til sammen representere et flertall av den arbeidstakerkategorien som innleien gjelder. Dette er viktig, for å unngå at eksempelvis funksjonærers tillitsvalgte skal kunne godkjenne innleie av renholdspersonale. I tillegg ligger det gjerne forutsetninger og forpliktelser i tariffavtalene, både knyttet til bruken av innleie og til forståelsen av tillitsvalgtsbegrepet. Det understrekes også av nestleder i LO, Steinar Krogstad, i den samme avisutgaven som Helles tekst var på trykk.

Det vil ikke være en nyhet om enkelte arbeidsgivere forsøker å finne smutthull i det nye regelverket, selv om regjeringen har lagt vekt på å tette slike smutthull. Det er heller ikke mangel på interessemotsetninger og motstand mot de nye innleiereglene. For de som har basert virksomheten på mye innleie, innebærer dette en stor omlegging. Nå må både arbeidsgivere og arbeidstakere spille på lag og legge til rette for en god gjennomføring av regelverket som Stortinget har vedtatt. Og så skal vi selvfølgelig, sammen med partene i arbeidslivet, følge nøye med på utviklingen og på hvilken virkning regelendringene får. Også når det gjelder bruken av avtale med tillitsvalgte om innleie.

DebattPst

Fra Faktisk.no til PST

Lars Audun Bråten (Lektor og medieviter)

22. juni meldte flere norske medier at Kristoffer Egeberg går fra jobben som redaktør i Faktisk.no til å lede Politiets sikkerhetstjenestes (PST) avsnitt for åpne kilder. Dette skjer kort tid etter at et stortingsflertall ga PST muligheten til å overvåke, lagre og analysere alt som skjer på det åpne internettet i Norge. Faktisk.no, som er et samarbeid mellom noen av de største mediehusene i Norge, er på sin side en redaksjonell faktasjekker som selv har overvåket såkalte alternative medier mens de selv hevder de driver med journalistikk. At en sentral aktør i norsk presse går direkte fra en stilling som redaktør til sikkerhets- og overvåkingsmyndighetene, burde få hele Presse-Norge til å reagere.

Det er flere grunner til at overgangen må anses som problematisk. Alle de fem punktene i Vær varsom-plakatens første del, «pressens samfunnsrolle», peker på at det er pressens jobb å ivareta ytringsfrihet, trykkefrihet og informasjonsfrihet, samt avdekke kritikkverdige forhold og beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene. Faktisk.no har gjort mye solid arbeid for å faktasjekke offentlig debatt i Norge, men kan også sies å ha vært en forsvarer av myndighetenes versjon av sannheten.

Eksempler er saker der redaksjonen har skrevet om årsaken til de skyhøye strømprisene, eller konsekvensene av endringene av straffelovens paragraf 185 vedrørende kjønn og kjønnsidentitet. Å faktasjekke det offentlige ordskiftet er ikke nødvendigvis i tråd med å ivareta en åpen og fri debatt, særlig om kontroversielle spørsmål. Likevel går altså Egeberg fra en redaksjon som skal ivareta disse presseetiske og journalistiske prinsippene, til en institusjon som nylig har fått nær sagt ubegrenset fullmakt til å overvåke det samme ordskiftet.

Et annet spørsmål er hva Egeberg tar med seg av erfaring fra å ha overvåket ordskiftet i Norge for en faktasjekk-redaksjon, til myndighetene som driver med nettopp overvåking. I juni 2021 publiserte Faktisk.no artikkelen «Her er ekkokammeret som gjør alternative medier til virale vinnere». I saken har Faktisk.no analysert 185.000 Facebook-innlegg for å kartlegge publisering og deling av innlegg på nettsider som Document og Steigan. Disse mediene burde ikke nødvendigvis løftes fram som journalistikkens høyborg. Men man burde heller spørre seg hvorfor de er så populære. Kan det være at de ivaretar debatter som redaksjonelle medier avstår fra å ta? Slipper de til stemmer som ikke slipper til andre steder? Er det innspillene fra disse stemmene PST nå skal overvåke og lagre, ledet av mannen som har ledet overvåkeren Faktisk.no i seks år? Hva tenker i så fall andre norske redaktører om det?

Journalister og redaktører skal få bytte jobb. Men kan de bytte til en hvilken som helst jobb? Kan de som skal ha arbeidet for å sikre og ivareta det frie ord gå over til å jobbe for dem som åpenbart synes fri ordveksling er mistenkelig, kanskje til og med en trussel mot rikets sikkerhet?