Det er en spesiell ære for utenlandske ledere på besøk i Washington å holde tale for den amerikanske kongressen. Det bare noen ganske få som har fått lov til å gjøre det to ganger: Winston Churchill og Nelson Mandela, for eksempel. På lista havnet også den indiske statsministeren, Narendra Modi, når han torsdag inntok talerstolen.

Den røde løperen var rullet ut, Modi og hans følge ble tatt imot ved en seremoni i Det hvite hus, og på kvelden arrangerte presidentparet en overdådig statsmiddag, hvor en mesterkokk fra California var fløyet inn.

Historie blir skrevet i Wash­­ington i disse dager: Avtalene som vil bli inngått, er så vidtrekkende at de strekker seg fra bunnen av havet til toppen av himmelen og mot alt som betyr noe, forklarte USAs ambassadør til New Delhi, Eric Garcetti, i et intervju med Hindustan Times.

En «sart dans»

Men bak det pompøse showet og de store ordene hviler et alvor: Statsbesøket er designet for å vise fram et bunnsolid partnerskap mellom USA og India i en tid hvor geopolitiske bruddlinjer flytter på seg.

USA og India trenger hverandre både økonomisk og sikkerhetsmessig, forklarer Richard Rossow, leder for US-India Policy Studies ved tenketanken CSIS i Washington. Partene er enige om at Kina er den største trusselen i regionen, men geografisk har de ulike prioriteringer, sier han.

– Fra USAs synspunkt er Taiwanstredet og Sør-Kinahavet den største bekymringen, mens man fra indisk side er mye mer fokusert på den lange delte grensa til Kina, så vel som det økende antallet kinesiske krigsskip som dukker opp i Det indiske hav, forklarer han.

– Et større og sterkere India som handler i sine egne interesser er en god ting for USA. Både når det gjelder sikkerhet som en motvekt til Kina i Asia, men også økonomisk som marked og som et land som kan bli et alternativ til å produsere varer i Kina.

Rossow beskriver de sikkerhetspolitiske tilnærmingene mellom India og USA som en «sart dans» siden de mangler en forsvarspakt lik de USA har med asiatiske land som Japan, Filippinene og Sør-Korea.

– Vi er på nytt territorium med India og prøver å styrke forsvarssamarbeidet vårt på måter som vi ikke har gjort før med ikke-allierte nasjoner. Vi kommer til å se ganske mange avtaler innen forsvarsindustrien, sier han og legger til at India er innstilt på å bli mer selvforsynt på forsvarsfeltet.

USA ser en stor kommersiell mulighet i den prosessen og ønsker samtidig å gjøre India mindre avhengig av russiske våpen, forklarer Rossow.

Teknologiske barrierer

I går ble det klart at partene inngikk produksjonsavtaler om både indiske kampfly og databrikker. Flere våpenrelaterte avtaler er ventet å bli signert under besøket.

Washington utøver streng kontroll over hvilken militærteknologi som kan deles eller selges til andre land, og her har India tradisjonelt vært langt nede på lista, forklarer Harsh V. Pant, professor i internasjonal politikk ved King’s College London.

– Fra Indias perspektiv har en av de største barrierene for å flytte enda nærmere USA vært amerikansk motvilje når det kommer til å dele avansert teknologi. Det er et tilbakehold fra den kalde krigen, da Indias gode forhold til Sovjetunionen gjorde at landet ikke fikk tilgang til slike ting. Disse barrierene faller først på ordentlig nå, sier han.

Avtalen som gir amerikanske General Electric grønt lys til å produsere flymotorer i samarbeid med den statlige indiske flyprodusenten Hindustan Aeronautics GE og Hindustan Aeronautics, er derfor et symbolsk gjennombrudd.

India går egne veier

Ifølge Harsh V. Pant har USA og India overvunnet det Modi tidligere har beskrevet som «historiens nøling» i deres felles forhold.

Indias utenrikspolitiske mantra om alliansefrihet ble etablert under den kalde krigen. På den tida så India seg selv som en motvekt og et nøytralt alternativ til USA og Sovjetunionen, en posisjon som ga landet lederstatus blant utviklingslandene som ikke ønsket å velge side. Men selv om India offisielt holdt seg utenfor allianser, har de blitt tvunget til å velge side flere ganger.

USAs tette bånd til Pakistan og forsoning med Kina i 1970-årene sendte India mot Sovjetunionen. Etter Sovjets fall var det mye som pekte mot bedre tider i det bilaterale forholdet, men den dårlige stemningen vendte tilbake da India i 1998 foretok en rekke atomprøvesprenginger. Det var heller ikke populært i Washington at den daværende indiske regjeringen avviste å delta i invasjonene av Afghanistan og Irak i begynnelsen av årtusenet.

I dag er krigen i Ukraina et eksempel på at India fortsatt går egne veier. India har unnlatt å fordømme den russiske invasjonen og har heller ikke deltatt i økonomiske sanksjoner. Tvert imot har India satt fart på importen av russisk olje.

«Ingen ­partner er perfekt.»

— Richard Rossow, CSIS

En del av forklaringen ligger i det indiske forsvarets dype avhengighet av russiske våpen. India er verdens største våpenimportør og får nesten halvparten av sine militære forsyninger fra Russland. India vil heller ikke risikere å skyve Russland enda nærmere Kina.

Tross opp- og nedturer har tendensen i forholdet mellom USA og India vært positiv de siste to tiårene, understreker Harsh V. Pant. Men partnerskapet er ikke uten grenser.

– India vil aldri bli en amerikansk alliert eller inngå i Nato eller noe lignende, men ønsker et robust partnerskap med USA og å inngå i koalisjoner med utvalgte land der det gir mening for India, sier han.

Bak lukkede dører

Spørsmålet er om fundamentet for et langsiktig partnerskap er sterkt nok. Det bunner ikke minst i en bekymring for at Modis maktutøvelse i India utgjør en trussel for de to landenes verdifellesskap.

Menneskerettighetsorganisasjoner påpeker at India har blitt mye mer illiberalt under Modi. Kritikere advarer om at statsministerens regjeringsparti, Bharatiya Janata Party, holder på å etablere et hinduistisk majoritetsvelde der andre grupper tvinges til å underordne seg og der ett parti dominerer domstoler og andre institusjoner.

Før toppmøtet i Washington oppfordret Human Rights Watch Det hvite hus til å sette rettighetsspørsmål høyt på agendaen.

Men det var tvilsomt at menneskerettigheter skulle få en viktig rolle i den offisielle delen av programmet, sa Richard Rossow fra tenketanken CSIS like før besøket. Geopolitiske og strategiske spørsmål har rett og slett høyere prioritet.

– Vi må holde øye med hva som skjer i India, men også huske på at vi har demokratiske utfordringer i USA også. Det blir holdt frie valg i India, og selv om Modi har blitt veldig mektig, er det ikke slik at partiet hans vinner alle valg i delstatene. Press på sivilsamfunnet og religiøse spenninger er et problem i India, og det er noe som Biden vil ta opp med Modi, men det vil nok skje bak lukkede dører, sier han og legger til:

– Ingen partner er perfekt.

©Information

Oversatt av Lars Nygaard