Vind på land er politisk gift. Havvind krever titalls milliarder i subsidier, og politikerne krangler om det noen gang vil lønne seg. Atomkraft er et eksplosivt tema. Men, mens energikranglene raser, er det en form for fornybar energi folket trykker til sitt bryst.

Lyse tider for sol

Nye tall fra det statlige energiomstillingsselskapet Enova, som gir støtte for å legge solceller på boligtak, viser at antallet boligeiere som installerer solceller på taket har eksplodert de siste fem årene.

• I 2018 ga Enova støtte til 837 privatpersoner som installerte solcelleanlegg. I 2022 økte tallet til rekordmange 5291.
• Den rekorden ryker i år. Ved utgangen av mai i 2023 var det blitt installert 3974 nye anlegg på private tak. Det er i snitt 795 anlegg hver måned. Fortsetter veksten i samme tempo vil det komme over 9500 nye private solanlegg i løpet av 2023.

Den reelle veksten innen solkraft er enda større. Tallene ser kun på antallet nye solcelleanlegg på privat bolig og hytte. Nye anlegg på gårdsbruk og næringseiendom er ikke med i denne oversikten siden de omfattes av andre støtteordninger eller installeres uten offentlig støtte.

«Det har steget veldig fort.»

— Tor Brekke, seniorrådgiver Enova

– Det har steget veldig fort. Vi ser at veksten har tett sammenheng med at strømprisene gikk veldig opp, sier Tor Brekke, seniorrådgiver i Enova. Han tror mange som har ønsket seg solceller for å bidra i det grønne skiftet, tok skrittet når økte strømpriser gjorde det økonomisk fornuftig.

Enova har gjort sitt for at det skal lønne seg. I 2022 økte de støtta boligeiere kan få til solceller fra 27.500 til 47.500 kroner. Støtteordningen er også blitt gjort rettighetsbasert. Så lenge anlegget er bygd innenfor Enovas krav trenger man ikke søke om støtte, det holder å melde det ferdige anlegget inn, så kommer pengene på konto.

Nesten alt i sør

At pris er utslagsgivende bekreftes av tall fra nettstedet Elhub, som fører statistikk over hvor det har kommet nye anlegg de siste årene. Midt-Norge og Nord-Norge som grunnet mindre tilkopling til det europeiske kraftmarkedet har sluppet de verste økningene i strømprisen, har mye mindre vekst enn lenger sør.

• Av nye småskala solcelleanlegg (1 til 20 kWt) satt i drift i fjor var 94 prosent prisområdene sør for Dovre.
• 5,3 prosent var i Midt-Norge, og 0,7 prosent av nye anlegg lå i Nord-Norge.

Pris er ikke den eneste faktoren. Solforholdene er noe dårligere i nord enn i sør, som gjør at man får mindre ut av anleggene.

Borettslag utenfor

Mens det blir stadig flere solceller på boligtak, er nesten ingen av de nye solcelleanleggene på tak i borettslag. Det er fordi juridiske og regulatoriske hindringer i årevis har stått i veien for at borettslag kan skaffe seg solceller. Det har gjort at borettslag og sameier ikke kan få støtte på samme måte som privatboliger. Nå er en løsning i sikte.

Brekke forteller at det til høsten vil komme nytt regelverk som fjerner unødige hindre, og som skal gjøre det enkelt for borettslag å installere solceller. I mellomtida kan borettslag og sameier søke støtte til å kartlegge potensialet i energieffektivisering og installasjon av solceller.

Brekke tror den økte interessen for solceller vil fortsette de kommende årene. Mens kostnadene for å bygge andre energiformer, som vindkraft, har økt dramatisk de siste årene, er prisen på solceller forventet å synke.

– Den internasjonale trenden er at prisen går ned på solcellemoduler. Det gjør solceller mer kostnadseffektivt, sier Brekke.

I februar anslo Energikommisjon at det er realistisk med 5–10 TWh solkraft i Norge innen 2030. Det er et stykke dit. I 2022 ble det produsert 0,225 TWh kraft fra sol.